Regissøren Lars Klevberg kontaktet meg med en uventet forespørsel: Om jeg ville hjelpe å pitche på regijobb – en nyinnspilling av den klassiske skrekkfilmen Child’s Play? Oppdragsgiver var selveste Metro-Goldwyn-Mayer. Prosjektet var hysj-hysj og måtte holdes tett inntil brystet.  

Nettverk = uante muligheter

Han hadde fått navnet mitt av en felles bekjent, manusforfatter og foreleser på Westerdals (Høyskolen Kristiania), Peter Eisenstein. Lars kunne fortelle at «manuset er knallbra og jeg gleder meg til å levere pitch. Spesielt nå som jeg også kan sende inn storyboard». Wow! Perfekt for en storyboard-artist som meg.

Det første møtet

Vi møttes på Stockfleths i prinsens gate i Oslo. Det ble et par knallgode kaffekopper en grytidlig morgen i april 2018.

Vi ble enige om noen #emosjonelle huskeregler for storyboard:
• Cinematic storytelling 
• Cool interesting shots 
• Tell the story with pictures
• Make audience FEEL something
• Do I understand the story by looking at it?
• Would u love to see that shot in cinemas

Lars skulle bestemme seg neste dag for hvilken scene han ville levere med storyboard: «Jeg lager en beskrivelse og sender deg noen enkle skriblerier så fort jeg kan.» 

Karakteren Chucky

Chucky kunne se nokså lik ut som i de gamle filmene. Ingen store forandringer, bortsett fra at han nå kunne kontrollere elektriske duppeditter. Og at han har lysende øyne i noen situasjoner. Det skulle vi spille på. Lars skulle legge ved referansebilder på hvordan Chucky burde se ut. Nøyaktig design av den nye karakteren ville jo komme mye senere hvis Lars skulle bli valgt ut.

Men, det var en oppgave for gøy til å la være. Jeg jobbet en hel natt med å lage den slik jeg ønsket.  

Vi diskuterte stil og fremdriftsplan for en uke fremover. Begge reiste hjem med hjemmelekser. Neste kveld fikk jeg utvalgt scene fra Lars med hans modifikasjoner. Manusforfatter hadde godkjent – vi var i gang. 

Praktisk gjennomføring

Vi jobbet over nettet og telefon. Fra kontor til kontor. Først gikk vi over utkastet av scenen. Lars sendte meg røffe skisser på ideer til shots – hans egne Lars-doodles. Disse gikk vi så gjennom sammen. Deretter lagde jeg utkast til ham. Så kom han tilbake med forbedringer og nye ideer til bildene for å pushe ideene enda lenger. Underveis kom det til nye bilder. Storyboard for en scene slik vi gjorde det er både regi og videreutvikling av historien – på ‘papir’. 

Prosessen mot deadline

Vi jobbet frem og tilbake med scenen oss imellom. Lars kom med nye forbedringer underveis og pushet oss til å dra ting så langt som vi kunne. Han ba meg tenke humor og skrekk og var åpen for mine ideer. Det var en spennende prosess. Scenens grunnkonsept ble mer og mer foredlet og vi nærmet oss deadline. I sluttfasen jobbet vi med dødsscenen til den usympatiske faren Shane. Ifølge manus skulle hodet hans havne i snøfreseren. Lars refererte til 80-tallets slasher-filmer som kunne være morsomme selv når noen døde. Han gjentok stadig: «Ikke glem blandingen av humor og horror!» 

Vi behøvde ikke se detaljer for å skjønne at noe forferdelig skjedde. Men kunne vi lage rare grimaser, eller at det sprutet blod på snømannen? Jeg foreslo at skalpen til Shane kunne kuttes av med snøfreseren når han fløy gjennom luften, for så å lande på hodet til snømannen. Lars lo og sa at det var en idé han likte. Vi skulle gå for den. 

Final shot

Final shot skulle være Chucky med en kniv i lufta, klar til hugg, med månen i bakgrunnen. Lars ville ikke at Chucky skulle hugge i dette ikoniske bildet som vi akkurat hadde komponert. Neste bilde skulle nært på hånd med kniv – med en pil for å markere bevegelse. Vi var nå så å si ferdig.

Aller siste innspurt

Det gjensto bare noe finpussing fra min side. Lars hadde litt igjen på regikommentarene til pitchen, og på å justere lookbook*. Så sendte han inn hele pitchen med Gremlins-pastisjen som omslag. Jeg var så spent at jeg nesten ikke sov den natten. 

Rask respons

Allerede dagen etter hørte Lars fra oppdragsgiveren. Veldig gode tilbakemeldinger på både lookbook og storyboards! Og noen timer senere bekreftet filmselskapet at han hadde fått oppdraget. 

Fun Fact

Jeg må legge til at min store barndomshelt Luke Skywalker, eller Mark Hamill, tok på seg oppgaven med å være stemmen til Chucky. Det er utrolig gøy å ha jobbet på samme film som den største Jediridderen av dem alle:)